about

what´s on


upcoming
exhibitions
3,14LIVE
events

e-news

touring


learn

 

 

 


 

NACHSPIEL - SCREENINGS
12.-15.02.2014
Opening night Thursday 12, 19:00

On the 12th of February we will open a four-day screening of new video works by acclaimed artists SARA RAJAEI, CYNTHIA MARCELLE, ELENA KOVYLINA and EVA LJOSVOLL.
All have been previously exhibited at 3,14.

This is also the world premiere for two of the video projects; 'Egalité Bergen' by Elena Kovylina, which took place at Festplassen Desember 6th 2014, and 'Ikke alle dørene er lukket' by Eva Ljosvoll .

21:00-22:00
The evening will end smoothly with an individual viewing of 'Ikke alle dørene er lukket' by Eva Ljosvoll.


NB:
Regular opening hours during the screening period:
Fri. 13.02: 11-17
Sat. 14.02 - Sun. 15.02: 12-16


Free entrance

............................................................................................

> SARA RAJAEI
Iransk / nederlandske kunstneren basert i Rotterdam-Nederland.
I sitt arbeid studerer hun begrepet tid, hukommelsens funksjon og ulike former for historiefortelling.
Etter hun avsluttet studiene ved The Royal Academy of Art Haag, deltok hun på et toårs residency program ved Rijkakademie van Beeldende Kunsten Amsterdam. I 2009 vant hun Prix de Rome basic prize.

1978 the 231st day
A black surface.
White letters.
Exchanging rows.
Following a voice.
Vanishing. Appearing.
Shaping the story... of the images hidden behind the black surface... about what happened in one movie theater on the 231st day of the year 1978…
 
In there was the dream and there was a memory connected with it the protagonist recalls three major moments of experiencing intense fear.

With the use of a repetitive pattern in recollection of each of the events, and while using time and space as tools for providing significant details of the story, the narrator blends reality with imagination, evolving fear and anxiety into a sense of consciousness and survival.

[www.sarajaei.com]

> ELENA KOVYLINA:
Russisk kunstner som hovedsakelig arbeider med performance, videokunst og maleri. Kovylina er en av Russlands mest dagsaktuelle kunstnere, og hennes arbeid har blitt stilt ut ved blant annet Manifesta 10, Sydney Biennalen, MoMA, Hamburg Kunsthalle og Moscow Institute of Contemporary Art.

Égalité Bergen
Égalité serien er en satirer om demokratiet i dagens samfunn, og et bilde på den dobbeltmoralen man ser tendenser til i det post-sovjetiske samfunnet. Egalité demonstrerer det faktum at vi ikke lever i en gullalder av likhet og frihet. Verket er satt sammen av frivillige mennesker av ulikt kjønn, alder og sosiale grupper, som ved hjelp av hver sin tilpassede krakk utgjør en lang rett linje av mennesker. Denne horisonten er en tydelig illusjon av likhet som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. 
Performancen ble utført på festplassen i Bergen i desember, og vises som videoverk for første gang denne kvelden. Vi har under utstillingen The world must still be young vist Egalité Moscow og Egalité St. Petersbourg.

[www.kovylina.com]


> CINTHIA MARCELLE:
Cinthia Marcelle bor og arbeider i Belo Horizonte, Brasil. Hun bruker video og fotografi til å dokumentere hvordan hennes intervensjoner påvirker den normale ordenen av ting. Arbeidene hennes er ofte inspirert av muligheten for kaos og uro vi finner i hverdagen, plassert inn i en ny orden som bryter med vår konvensjonelle oppfatning av det hverdagslige. Marcelles arbeider har vært en del av betydelige gruppeutstillinger ved blant annet Museu de Arte Moderna,  Tate Level 2 Gallery, London,  the Bienal de Lyon, Paris, og IX Bienal de la Habana, Cuba.

475 Volver
En traktor transporterer jord fra side til side i ett uendelighetsmønster, og kan sees som et gigantisk timeglass som aldri slutter å sirkulere.

ao plano
Fire lastebiler i ulike farger forsøker gjentatte ganger å parkere i en firkant. I likhet med flere av Cinthias filmer leker hun her med geometriske mønstre, og ved hjelp av kameraets fugleperspektiv ser vi det geometriske kjøremønstret på en helt annen måte enn vi ville gjort på bakkenivå.

O século
På en tilsynelatende rolig vei kan man se et objekt som kastes frem og tilbake fra utenfor skjermens bildet til inn i vårt synsfelt. Flere objekter blir kastet, og fyller plassen sakte men sikkert opp av steiner, støvler, hjelmer, uniformer, et ratt, et toalett, bøtter, en hel verden av objekter som kommer til overflaten og tilsammen utgjør noe som ligner ruiner. Fra motsatt side planlegges et motangrep; gassbomber kastes i den andre enden av plassen og sprer røyk i hele området. Under den samme tåken er en ny konflikt i ferd med å planlegges et helt annet sted, en repetisjon av konfliktene og den menneskelige lidenskapen som livet handler om, skjønnheten og grusomheten i et århundre.

[www.galeriavermelho.com.br]

> EVA LJOSVOLL
Norsk kunstner som bor og arbeider i Bergen.Ljosvoll er utdannet ved kunstakademiet i Bergen,  Weissensee Kunsthochschule i Berlin og ved Universitetet i Bergen. Hun arbeider i hovedsak med videoinstallasjoner. Det ikke narrative bevegelige bildet er beslektet med poesi. Kronologien er uvesentlig, bildene er sidestilte og danner en helhet, som en akkord som klinger samtidig. Det bevegelige fotografiet viser ikke en historie men snarere historiens konsekvens, den tilstanden historien har forårsaket. Ljosvoll har deltatt ved en rekke gruppeutstillinger, og er blant annet en del av samlingen til KODE.

Ikke alle dørene er lukket
Ord, inntrykk og erfaringer blir fortært og sidestilt i bevisstheten. Uavhengig av når de ble konsumert, forflytter man seg fra et sted til et annet, en opplevelse til en annen. Det er ikke vesentlig om tankene og bildene er erfart, blitt fortalt, overhørt eller observert.

I ikke alle dørene er lukket danner inntrykk og opplevelser form av et hus bestående av rom fra mange ulike hus.

Ved å slette ut tiden og sidestille hendelser i rommet er fortellingen en motfortelling, et opprør mot å forstå det vi opplever i meningsfulle narrativer. Hva skjer med de reelle erfaringene, de større og mindre opplevelsene som ikke passer i hovedfortellingen, når vi så iherdig streber etter en mening i tilværelsens føljetong?

Filmen er basert på en tekst med samme navn. Lyden er av kunstneren som leser. Det visuelle bildet er en håndholdt filmet bevegelse gjennom et interiør, animert til flater i to lyse gråtoner. I teksten påstås det at ”det finnes ingen historier som kan romme alt”.

Samtidig som arbeidet er en utforskning av en bevissthet, er det først og fremst en utforskning av mulighetene for å berette utenfor den kronologiske narrasjonen.

Kan det finnes en annen måte å fortelle på som tar hensyn til de vesentlige opplevelsene, øyeblikkene i seg selv?

Huset er en struktur eller skulptur, som binder fragmentene sammen, de hører sammen kun fordi de befinner seg i den samme bevisstheten. Man kan kanskje anta at de er vesentlige fordi de får være med, de kunne vært byttet ut med et stort antall andre; det kunne ha vært andre dører som ble åpnet.

[www.evaljosvoll.no]